Senses of Place

The Industrial Heritage of Rjukan, Norway: From Industrial Fairy-Tale to Narrative of Decline My last book ("Kulturelle hjørnesteiner", Cappelen Damm Akademisk 2014) deals with culture and sustainable place planning with empirical work from Rjukan and Notodden towns in Norway. These are former industrial towns that experienced rapid growth from the early twentieth century based on large-scale industrialization followed by prolonged deindustrialization.  Since the book came out, I have become more interested in the production of heritage related to industrialization and de-industrialization at Rjukan, more concretely how the past at Rjukan has been understood and used. Production of heritage is not innocent or value-neutral, but is deeply related to the workings of power in society. I am interested in narratives of place as place heritage, the ideological uses of place narratives in place- and nation-making, and the prospect for writing new narratives. Place narratives do...

Omstilling av ensidige industristeder I disse dager blir den industrielle kulturarven på Rjukan og Notodden fremmet for Unescos liste over verdens kultur- og naturarv. Begrunnelsen for å føre opp disse industristedene på verdensarvlista er stedenes unike posisjon som representanter for Norges vannkraft og kjemiske industri på begynnelsen av det 20. århundre. For nordmenn flest er Rjukan og Notodden assosiert med Norsk Hydro og starten på det norske industrieventyret. I tillegg finner vi også her mye av det mange assosierer med det typiske Telemark: gamle gårdstun med bur og loft, tradisjonelle jordbrukslandskap, vakker natur med store skoger, dype daler og høye, snøkledte fjell. Øvre Telemark representerer slik en særegen blanding av det tradisjonelle og det moderne, det gamle og det nye Norge. Geografen Tor Selstad har nettopp av denne grunn omtalt Telemark som et delt fylke, men også et fylke som har alt (Selstad 2008). Men alt dette er uttrykk for andres blikk på Telemark o...

Denne boken presenterer nye teoretiske og didaktiske perspektiver på klimaomstilling. Jeg viser at god klimaomstilling starter hjemme, der folk bor, i skoler og i barnehager og gjennom utvikling av kultur, kunnskap og læring.  Boken bygger på min egen forskning fra 2005 i og med skoler og barnehager i Tinn og Notodden kommuner, kommuner med ensidige industristeder som har lang erfaring med krevende omstillingsprosesser. Forskningsresultatene kommer fra postdok-prosjektet i Tinn (med bl a "Tinnsjøprosjektet") da jeg var tilknyttet Institutt for geografi ved UiB (2005-2009) og Notodden-prosjektet "Stedspedagogikk og læringslandskap" ved Høgskolen i Telemark (2010-2013).  Jeg viser hvordan vi kan lære mer om klimaomstilling gjennom å forstå mer av disse stedenes utvikling. Her undersøker jeg hvilken betydning sted har for dannelse og sosialisering, og viser gjennom konkrete undervisningsopplegg hvordan sted kan brukes som en integrerende ramme for undervisnin...

Forkortet og omarbeidet kronikk som stod på trykk i Telen, Varden og Telemarksavisa august 2010. Regionale utviklingsstrategier for Telemark Telemark fylkeskommune har utarbeidet en planstrategi for fylket, Bærekraftige Telemark, som tar utgangspunkt i at de globale klimautfordringene setter nye premisser for samfunnsutviklingen. Retningen blir justert fra ensidig fokus på vekstkraft til bærekraft, hvor samfunnssikkerhet og tilpasning til klimaendringer blir viktig. Fylkestinget i Telemark har vedtatt en FoU-strategi for Telemark som tar utgangspunkt i de utfordringer fylket står overfor. Stikkordet er bærekraftig utvikling, en utvikling som møter behovene i vår generasjon uten å redusere framtidige generasjoners behov for det samme. Dette overordnete fokus på bærekraftig utvikling har både sosiale, økonomiske og miljømessige aspekter. Det er gledelig at det ikke er vekstkraft, men bærekraft, som er stikkordet for fylkets FoU-strategi. Kunnskap og nyskaping er to...

Dagbladet, Tirsdag 23.10.2007, 11:29, oppdatert 11:57 Erling Fossen retter fokus på det totalitære økosamfunnet. Mange miljøvernere blir lett oppfattet som selvrettferdige. Innenfor deler av miljøbevegelsen har det historisk sett vært tendenser til totalitær tenkning. Dette er rester etter det tjuende århundres mer destruktive sider. I dag vil ikke folk flest ha pådyttet riktige holdninger og korrekt forbruk fra mennesker som mener seg å ha funnet de riktige svarene om miljø og klima. Fossen har rett i deler av miljøbevegelsen bidrar til å skape manglende selvtillit på vegne av mennesket. Det som mangler, er en diskurs om nødvendige endringer i livsstil og kultur uten å ty til spådommene til mørkemenn og andre dommedagsprofetier. Dette handler om menneskesyn. Selvrettferdighet er en typisk reaksjon på miljøkrisen. En annen typisk reaksjon er apati. Det er ikke vanskelig å se disse reaksjonene uttrykt i offentligheten. Politikerne faller mot apati og er redd...