Innlegg

Utdrag fra innledningen, i "Kulturelle hjørnesteiner", 2014

Bilde
Omstilling av ensidige industristeder I disse dager blir den industrielle kulturarven på Rjukan og Notodden fremmet for Unescos liste over verdens kultur- og naturarv. Begrunnelsen for å føre opp disse industristedene på verdensarvlista er stedenes unike posisjon som representanter for Norges vannkraft og kjemiske industri på begynnelsen av det 20. århundre. For nordmenn flest er Rjukan og Notodden assosiert med Norsk Hydro og starten på det norske industrieventyret. I tillegg finner vi også her mye av det mange assosierer med det typiske Telemark: gamle gårdstun med bur og loft, tradisjonelle jordbrukslandskap, vakker natur med store skoger, dype daler og høye, snøkledte fjell. Øvre Telemark representerer slik en særegen blanding av det tradisjonelle og det moderne, det gamle og det nye Norge. Geografen Tor Selstad har nettopp av denne grunn omtalt Telemark som et delt fylke, men også et fylke som har alt (Selstad 2008). Men alt dette er uttrykk for andres blikk på Telemark o...

NY BOK: Kulturelle hjørnesteiner

Denne boken presenterer nye teoretiske og didaktiske perspektiver på klimaomstilling. Jeg viser at god klimaomstilling starter hjemme, der folk bor, i skoler og i barnehager og gjennom utvikling av kultur, kunnskap og læring.  Boken bygger på min egen forskning fra 2005 i og med skoler og barnehager i Tinn og Notodden kommuner, kommuner med ensidige industristeder som har lang erfaring med krevende omstillingsprosesser. Forskningsresultatene kommer fra postdok-prosjektet i Tinn (med bl a "Tinnsjøprosjektet") da jeg var tilknyttet Institutt for geografi ved UiB (2005-2009) og Notodden-prosjektet "Stedspedagogikk og læringslandskap" ved Høgskolen i Telemark (2010-2013).  Jeg viser hvordan vi kan lære mer om klimaomstilling gjennom å forstå mer av disse stedenes utvikling. Her undersøker jeg hvilken betydning sted har for dannelse og sosialisering, og viser gjennom konkrete undervisningsopplegg hvordan sted kan brukes som en integrerende ramme for undervisnin...

På vei mot et bærekraftig Telemark?

Forkortet og omarbeidet kronikk som stod på trykk i Telen, Varden og Telemarksavisa august 2010. Regionale utviklingsstrategier for Telemark Telemark fylkeskommune har utarbeidet en planstrategi for fylket, Bærekraftige Telemark, som tar utgangspunkt i at de globale klimautfordringene setter nye premisser for samfunnsutviklingen. Retningen blir justert fra ensidig fokus på vekstkraft til bærekraft, hvor samfunnssikkerhet og tilpasning til klimaendringer blir viktig. Fylkestinget i Telemark har vedtatt en FoU-strategi for Telemark som tar utgangspunkt i de utfordringer fylket står overfor. Stikkordet er bærekraftig utvikling, en utvikling som møter behovene i vår generasjon uten å redusere framtidige generasjoners behov for det samme. Dette overordnete fokus på bærekraftig utvikling har både sosiale, økonomiske og miljømessige aspekter. Det er gledelig at det ikke er vekstkraft, men bærekraft, som er stikkordet for fylkets FoU-strategi. Kunnskap og nyskaping er to...

Miljøbevegelsens menneskesyn

Dagbladet, Tirsdag 23.10.2007, 11:29, oppdatert 11:57 Erling Fossen retter fokus på det totalitære økosamfunnet. Mange miljøvernere blir lett oppfattet som selvrettferdige. Innenfor deler av miljøbevegelsen har det historisk sett vært tendenser til totalitær tenkning. Dette er rester etter det tjuende århundres mer destruktive sider. I dag vil ikke folk flest ha pådyttet riktige holdninger og korrekt forbruk fra mennesker som mener seg å ha funnet de riktige svarene om miljø og klima. Fossen har rett i deler av miljøbevegelsen bidrar til å skape manglende selvtillit på vegne av mennesket. Det som mangler, er en diskurs om nødvendige endringer i livsstil og kultur uten å ty til spådommene til mørkemenn og andre dommedagsprofetier. Dette handler om menneskesyn. Selvrettferdighet er en typisk reaksjon på miljøkrisen. En annen typisk reaksjon er apati. Det er ikke vanskelig å se disse reaksjonene uttrykt i offentligheten. Politikerne faller mot apati og er redd...

Subjectivity and the more-than-human world

Geography has developed into a lively plurality of discourses that speak to a wide variety of social and environmental contexts. Geographers researches diverse topics from regional development to climate changes and pressing social problems. Recent development in geography shows a concern for materiality and hybridity (see Whatmore 2006, Massey 2005). This does not only concern possibilities for integrating physical and human geography but a particular interest in the particular and complex life processes that is found in nature, places, and bodies, in the livingness of the world, the “earthlife nexus” (Whatmore 2006). As Sarah Whatmore argues (2006:601): “The vital connections between the geo (earth) and the bio (life)” are “amongst the most enduring of geographical concerns”. She explains some ways to approach the more-than-human world in geography: 1) the re-animation of matter, 2) the joint co-fabrication of the world by both human and more-than-human “socio-materia...

Documenting places as they really are

Belonging and sense of place, or the lack of it, is expressed in place-conscious art. Per Berntsen is one of Norway’s most respected practitioners of fine art photography and has an extraordinary eye for revealing the nature of culture in modern place-making. Early in his career, Berntsen worked with landscape photography in the romantic tradition, influenced by American photographers like Edward Weston and Ansel Adams. After 1985, landscape photography had become routine and quite boring. Then he discovered New Topographics, which is a tradition and movement in photographic art named after the 1975 exhibition New Topographics: Photographs of a Man-Altered Landscape in New York . Berntsens first work inspired by New Topographics was a project in 1987 together with three other photographers called Norsk Landskap, 1987 based upon a journey through Norway, actually covering most of Norway within three weeks in June that year. The result of the project was exhibited at Henie Onstad Art ...

New European research network: COST Action IS1007 Investigating Cultural Sustainability

The action will focus on the role of culture as a fundamental issue, even a precondition to be met on the path towards Sustainable Development (SD). In order to better define understanding of culture within the general frames of sustainability, the  Action  will conceptualise and mobilize the cultural dimension of sustainable development, examine and compare best policy practices and investigate frameworks and indicators for cultural sustainability assessments.  The ultimate goal of this COST  Action  is to increase understanding of and determine the role of culture in Sustainable Development (SD) based on multidisciplinary principles. The work will be carried out 1) by investigating and operationalising the concept of culture in the context of SD through multidisciplinary approaches and analyses; 2) by examining the best practices for bringing culture into policy and practical domains, and 3) by developing means and indicators for assessing the impacts of ...